Den 1. juli 2007 forsvant rundt 12 000 private gevinstautomater fra det ordinære norske markedet. I forkant ble avviklingen ofte omtalt som en fjerning av opptil 15 000 automater.
De ble borte fra kiosker, bensinstasjoner, kjøpesentre, butikker og serveringssteder over hele landet.
Norge gikk ikke bokstavelig talt fra automater på nesten hvert gatehjørne til ingen automater i det hele tatt. Bingoautomatene i bingohallene ble foreløpig stående. Men fra de vanlige hverdagsarenaene forsvant gevinstautomatene nærmest over natten.
For mange nordmenn født på 1970- eller 1980-tallet er dette fortsatt et konkret minne. Automaten ved utgangen av matbutikken. Kronesautomaten fra Røde Kors. Blinkende lys og lyden av mynter som falt ned i skålen.
Fra knipsekasse til massemarked
De første kroneautomatene, også kalt knipsekasser, ble satt ut av Røde Kors i 1930-årene. Flere av de tidlige modellene hadde finsk bakgrunn, før det etter hvert vokste fram en omfattende norsk automatvirksomhet.
Modellen som utviklet seg, var uvanlig i europeisk sammenheng.
Humanitære og frivillige organisasjoner fikk tillatelse til å motta inntekter fra automatene. Kommersielle operatører sto samtidig for mye av den praktiske driften, mot at en avtalt del av overskuddet gikk til godkjente samfunnsnyttige formål.
Automatene fikk dermed en dobbeltrolle. De var pengespill plassert midt i hverdagen, men også en betydelig inntektskilde for organisasjoner innen blant annet helse, idrett og humanitært arbeid.
For mange ble logoen på automaten nesten like synlig som selve spillet.
Da tallene ble ubehagelige
Utover 1990-tallet endret markedet karakter.
Elektroniske og datastyrte gevinstautomater tok over for mange av de eldre, enklere modellene. Spillene ble raskere, lysene mer intense og mulighetene for å fortsette større. Samtidig sto automatene fortsatt tilgjengelig på steder folk besøkte i helt andre ærender.
Norge fikk etter hvert en svært høy automattetthet og et av Europas mest tilgjengelige automatmarkeder.
Omsetningstallene viser hvor stort fenomenet hadde blitt. I 2005 ble det omsatt for 27,8 milliarder kroner på gevinstautomatene, målt før gevinstene ble trukket fra. Norsk Tippings egne spill omsatte samme år for rundt 8,4 milliarder kroner.
På bruttobasis var automatmarkedet altså mer enn tre ganger så stort.
Bruttoomsetning kan imidlertid være misvisende dersom den leses som faktiske inntekter. Beløpet inkluderer også premier som ble vunnet og deretter spilt videre. Spillernes samlede nettotap på automatene lå på rundt 5,3 milliarder kroner.
Det var likevel et enormt beløp for en spillform som sto tilgjengelig i butikker, kiosker og på bensinstasjoner.
Samtidig begynte problemstatistikken å bli vanskelig å ignorere. I 2006 ble automatene nevnt i 78 prosent av alle samtaler til Hjelpelinjen for spilleavhengige. Blant personer som ringte for første gang, var andelen 82 prosent.
Automatene var ikke bare den største spillformen. De dominerte også samtalene om spilleproblemer.
Vedtaket og den lange veien fram
Stortinget vedtok allerede i 2003 at Norsk Tipping skulle få enerett til framtidig automatdrift.
Gjennomføringen tok likevel fire år.
Den foreslåtte enerettsmodellen utløste en lang EØS-rettslig strid. Private automatoperatører og berørte organisasjoner utfordret ordningen, og spørsmålet måtte behandles både rettslig og politisk.
Etter at modellen fikk medhold i EFTA-domstolen og Høyesterett i 2007, kunne avviklingen gjennomføres.
Den 1. juli var det slutt for de private gevinstautomatene i butikker, kiosker, kjøpesentre og serveringssteder.
Over 1 500 automater ble likevel stående i bingohallene en stund til. Fra 15. august 2007 fikk heller ikke disse ta imot pengesedler.
Effekten kunne måles
Allerede før den fullstendige avviklingen var det innført begrensninger.
Etter at seddelforbudet ble innført sommeren 2006, rapporterte Lotteritilsynet 39 prosent færre henvendelser til Hjelpelinjen i perioden juli til september enn i sammenligningsperioden.
Nedgangen kan ikke nødvendigvis forklares av ett enkelt tiltak. Endringer i tilgjengelighet, innsatser og betalingsmåter skjedde samtidig. Men utviklingen pekte tydelig i én retning: Når det ble vanskeligere å spille raskt og kontinuerlig, falt også deler av problemomfanget.
Studier etter forbudet viste en markant reduksjon i automatspill, samlet spillaktivitet og pengespillproblemer i befolkningen.
Problemene forsvant ikke fullstendig. Enkelte spillere flyttet aktiviteten til bingo, internett eller andre spillformer. Men de gamle automatene mistet den dominerende rollen de tidligere hadde hatt i norsk problemspillstatistikk.
Det som kom i stedet
Forbudet betydde ikke at Norge bestemte seg for aldri mer å ha fysiske spillterminaler.
I 2008 begynte Norsk Tipping å lansere Multix på kontrollerte utsalgssteder. Belago fulgte i bingohallene fra omkring 2010-2011.
Forskjellen fra det gamle markedet var tydelig.
Terminalene krevde registrert spill og ble koblet til sentrale systemer for grenser og kontroll. Spilleren kunne ikke være anonym på samme måte som ved de gamle mynt- og seddelautomatene.
Maksimal premie per spillsekvens er 1 500 kroner på Multix og 2 500 kroner på Belago. Belago kan i tillegg ha en egen jackpot på opptil 50 000 kroner.
Systemene har også faste tapsgrenser. For Multix er grensene 650 kroner per dag og 2 700 kroner per måned. På Belago er de 900 kroner per dag og 4 400 kroner per måned.
Terminalene ble med andre ord utviklet for å være mindre tilgjengelige, mindre intensive og enklere å kontrollere enn forgjengerne.
Det er nettopp derfor mange som husker de gamle automatene, ikke omtaler Multix med den samme nostalgien. Terminalene er tryggere etter hensikten.
De er også noe helt annet.
Klassikerne lever videre som uttrykk
Automatene forsvant fra butikkene, men estetikken forsvant ikke fra spillkulturen.
Digitale titler som Jackpot 6000 og Mega Joker bruker fortsatt et klassisk fruktautomatuttrykk. Få hjul, fruktsymboler, bjeller, stolper og syvere. Ingen filmatiske sekvenser eller kompliserte bonusverdener. Bare den direkte og mekaniske stilen som forbindes med eldre gevinstautomater.
Slike spill bør likevel ikke uten videre omtales som offisielle digitale kopier av automatene som sto i norske butikker. De låner fra den samme tradisjonen, men navn, regler og programvare kan ha en annen opprinnelse.
Jackpot 2000 var derimot en fysisk automat fra den britiske produsenten Barcrest som faktisk ble brukt i Norge. Tusenvis av Barcrest-maskiner og lignende modeller ble importert til det norske markedet, og Jackpot 2000 er en av automatene mange fortsatt husker.
Nostalgien er dermed reell, selv om dagens digitale spill ikke nødvendigvis er direkte nyutgaver av originalene.
Spillene flyttet til nettet
Da de fysiske automatene forsvant, var nettcasino fortsatt en langt mindre del av hverdagen enn det er i dag.
Internasjonale operatører tilbyr nå store kataloger med digitale spilleautomater. Et utenlandsk nettsted som BigBoost Casino opplyser at det opererer med lisens fra Curaçao, men har ikke norsk tillatelse til å tilby nettcasino. Hvilke spill som finnes i katalogen, kan dessuten endre seg over tid.
Norge har et enerettssystem der Norsk Tipping er den eneste aktøren som kan tilby nettcasino med norsk tillatelse. Norsk Rikstoto har enerett på hestespill, mens enkelte godkjente bingo- og lotteriaktører opererer med egne tillatelser under Lotteritilsynets tilsyn.
En utenlandsk lisens er ikke det samme som en norsk tillatelse.
Norske regler begrenser også markedsføring og medvirkning til markedsføring av utenlandske pengespill. Det betyr at omtale, lenker og kommersielle samarbeid kan vurderes strengere dersom innholdet retter seg mot norske spillere.
Et inngrep med flere sider
Folkehelsemessig ga tiltakene tydelige resultater på kort og mellomlang sikt.
Automatspillingen falt kraftig. Færre kontaktet Hjelpelinjen om de gamle gevinstautomatene, og omfanget av automatrelaterte spilleproblemer ble redusert.
Samtidig forsvant ikke alle pengespillproblemene. Markedet fortsatte å utvikle seg, og deler av aktiviteten flyttet til bingo, internett og andre spillformer.
For mange som vokste opp med automatene, kan avviklingen samtidig huskes som slutten på en svært synlig del av norsk hverdagskultur.
Det var lyden ved butikkdøren. Myntene i skålen. Logoen til en organisasjon man kjente. En aktivitet som kunne oppfattes som både veldedighet og pengespill, avhengig av hvem som så.
Det er mulig å savne minnene uten å mene at automatene burde ha blitt stående.
Begge deler kan være sant samtidig.
18+. Spill ansvarlig. Trenger du noen å snakke med om spillevanene dine, kan du kontakte Hjelpelinjen på 800 800 40. Telefonen er åpen hverdager kl. 09.00–18.00, og kontakten er anonym.
Bildekilde: David Reyes (Unsplash Free)
